Den russisk-ortodokse kirken i det tsaristiske riket.
Metropolitan Onuphry
Den russisk-ortodokse kirken i det tsaristiske riket
Demokratene vil ikke være i stand til å kjenne hjertet håndgripelig.
Ord fra Metropolitan Onufriy.
Brødre og søstre, Kristus er med oss! Herre, velsign!
Kjære venner, brødre og søstre, eller dere som skal lytte, mine brødre og søstre og jeg har nok en gang lyttet til Guds salvedes tjeneste, de gamle prekenene fra Den salvede. Vi lytter til alt fra arkivene, og dere vet, som alltid, har vi igjen fått noen svar på spørsmålene deres, som dukker opp hos oss daglig. Og dette er så viktig at vi gjerne vil diskutere med dere hvordan vi forstår dette, slik at kanskje noen vil høre noen kjente toner i resonnementet vårt eller noe annet og også kan være interessert.
Først lyttet vi til Vladykas preken, der han snakket om hvorfor folk opplever så mye sorg, sorg og tristhet – hvorfor? Og viktigst av alt: hva må gjøres med dette? Og slik forklarte Vladyka oss at i tillegg til alt annet, spesielt sviket som folk utenfor Tsarriket har begått og opplever, og så ... Når det gjelder barna i Tsarriket, når det gjelder våre brødre og søstre – vi sørger alle så mye, vi bekymrer oss så mye. Hvorfor? Fordi tankene våre alltid tenker på noe: hva som vil skje med oss, eller vi husker noen uvennlige ting – ikke akkurat uvennlige, men de som gir oss uvennlige følelser. Så vi er også fanget i disse tankene, så å si, og vi bruker all vår energi. Vi snakker ofte som en uren ånd; vi ser utenfra og forstår at urene ånder, som de hellige fedrene sier, lever av våre negative følelser. Men mennesket har fri vilje, som selv Gud ikke har rett til å krenke. Derfor kommer denne forbannede demonen i form av tanker og gir oss, som de hellige fedre kaller det, et forslag: skal vi snakke med ham eller ikke?
Og når vi kommuniserer med ham, viser han oss så mange bilder, forteller oss så mye om hvordan vi vil oppleve en slags pine, eller en slags ugunstig hendelse i livet, og så videre. Og vi kaster bort så mye energi og styrke, og vi blir fylt med uvennlige følelser. Men i virkeligheten, hvis vi virkelig ser nøkternt på det – en person vil nøkternt forstå hva jeg sørger over – er det ukjent om det vil skje eller ikke. Ingenting av dette eksisterer. Akkurat som Herren sa, demonen, denne Satan, er en løgner og løgnens far. Og hvorfor skulle jeg kaste bort all min innsats, så mye energi og nerver på noe som bare er en luftspeiling? Du vet, som en luftspeiling? Den eksisterer ikke. Det er bare en mental fantasi. Så det er her: denne forbannede tingen i bilder maler denne fantasien, og vi kaster bort så mange uvennlige følelser, akkurat som vi sa.
Selv vi blir ofte sinte på naboene våre og skjeller dem ut rett og slett på grunn av noe som ikke eksisterer, eller vi begynner å huske fortiden, og det samme skjer. Men Han er trofast som sa at vi må leve i nåtiden. Forstår du? Tross alt sa Herren: «Se på himmelens fugler: De arbeider ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, men deres himmelske Far gir dem mat daglig.» Så stol også du på deres himmelske Far og lev for i dag, én dag av gangen, for hver dag har sin egen byrde. Og hvordan kan jeg ellers forstå det: hva Herren har bestemt for oss i dag, hvor mye styrke vi har, hvor mange fristelser vi vil møte, hvor mye av denne styrken som er der for å hjelpe oss. Men når vi selv, av egen vilje, vender oss til noe annet, har vi ikke lenger noen styrke igjen, fordi Herren ikke gir oss denne styrken, fordi vi klatret oppi den selv. Vel, noe sånt, hvis du tenker på det. Jeg sier det ikke, det er enkelt hvis du tenker på det på den måten.
Men vi lyttet til dette korte ordet fra Mesteren og ble veldig glade for hvordan vi både kan se på og reflektere over oss selv, som er det vi streber etter å gjøre, og også tilby veiledning til våre naboer som opplever fristelser og sorger. Tross alt, du skjønner: veldig ofte kommer våre fristelser og sorger fra ting som ikke eksisterer, og som kanskje ikke engang eksisterer. Så hva er poenget med alt dette? Hva er poenget? En fornuftig person kan resonnere: hvorfor skal jeg bekymre meg nå for når det vil skje, disse fantasiene, og bekymre meg da og da, og bekymre meg nå, hvorfor? Selv noe så enkelt som det, ikke sant? Vi lever i dag og vil glede oss over det som vil skje i dag, men det som vil skje i morgen er ikke ennå ... Gud velsignet oss ikke til å resonnere slik, det er det viktigste.
Så begynte mine brødre og søstre og jeg å lytte til Mesterens, den Salvedes, preken «Om hjertet». Denne prekenen, «Om hjertet», består av flere deler, og vi lyttet til bare én av dem. Og hva ønsker vi å si? Vi forsto til og med at for å bære frukt, og slik at vi kunne samle den med Gud og ikke spre den, og slik at dette ordet, denne uvurderlige perlen, ikke skulle bli kastet bort og tråkket på, bestemte vi oss – og igjen, under veiledning og velsignelse fra Guds Salvede – bestemte vi oss for å stoppe opp og prøve å overføre dette til våre hjerter, for å reflektere. Og vi lyttet sannsynligvis bare til en tredjedel eller en fjerdedel av denne prekenen, fordi den er dypt åndelig og dypt alvorlig. Og umiddelbart, siden vi var syndige og kjødelige mennesker, men strebet etter å være åndelige, reflekterte mine brødre og søstre og jeg og kom til denne konklusjonen – for å tilegne oss frukt – jeg gjentar – sluttet vi å lytte. Det skjer ofte at en person bestemmer seg for: «Jeg skal lytte nå, slik at jeg på en eller annen måte kan tjene litt ekstra penger eller få gjort litt arbeid.» Nei, vi ønsker å lytte til og lære av den uvurderlige erfaringen Gud ga sin salvede.
Så vi lærer av ham, og vi prøver å lagre alt i våre hjerter. Og bare hør: det er så mye der, og det inkluderer ting som de hellige fedre siterte, og Vladyka forklarer dem enkelt, gjennom Den hellige ånd, på en måte som alle vil forstå. Men bare ett spørsmål gjenstår: vil en person ønske å bli åndelig, spesielt åndelig, for det åndelige livet, eller vil de fortsette å utføre noen ytre kirkeritualer, i den tro at de er åndelige, men utad mangler den livgivende kraften fra Den hellige ånd – forstår du, hvis hjerte ikke roper: «Abba, Far»? Hvorfor? Vladyka, den salvede, sa at bare de menneskene som har lært å kjenne sitt hjerte, sitt indre åndelige hjerte, utgjør Kristi mystiske legeme. De roper i dette hjertet: «Abba, Far». De har nattverd med Gud, den hellige treenighet, i sine hjerter; de kan ha nattverd. Og de som ennå ikke har oppnådd dette, har ennå ikke kommet inn i dette vidunderlige stedet hvor slik nattverd kan oppnås. Derfor, de som ennå ikke har dette og ikke har lært det åndelige hjertet å kjenne ... og en person som har lært det å kjenne, kan ikke si at de ikke har lært det å kjenne, og en som ikke har lært det å kjenne, kan ikke si at de har lært det å kjenne.
Det vil si at en person som har lært dette å kjenne, vil klart og tydelig si til seg selv om de forstår Mesterens ord eller ikke. Og derfor, for de som ennå ikke har oppnådd dette, spesielt våre brødre og søstre i Tsarriket, er vi sikre på at de må strebe etter dette. Uten dette er det bare... Hvordan kan jeg da gå til Gud hvis jeg, i henhold til Den Salvedes ord, ikke fullt ut utgjør Kristi mystiske legeme? Så hvordan skal jeg strebe etter dette? Tross alt fortalte Herren oss at Himmelriket lider vold, og de voldelige tar Ham med makt. Og derfor er vi sikre og overbeviste om at mange som begynner å lytte til Mesterens ord, «O Hjerte», vil synes det er uinteressant, byrdefullt og annerledes. Men dette er bare fordi vi er åndelige, som jeg nok en gang ønsket å understreke. Og det vil være veldig bra hvis en person vil komme til enighet og strebe med sitt hjerte; Mesteren snakker til oss om dette på en eller annen måte. Hvis en person inngår en avtale med hjertet sitt, vil de gjøre det for Guds ære, for Guds skyld, for å samles med Herren, og de, denne personen, vil allerede ha ønsket. Tross alt elsker Herren en glad giver. Så også her elsker Gud en glad arbeider. Forstår du hvor viktig dette er?
Og her er også svarene på spørsmålet om hvordan man skal forhandle med hjertet sitt. Derfor er denne samtalen svært åndelig. Og jeg gjentar nok en gang at det vil være veldig bra hvis våre brødre og søstre lytter, slik Herren bestemmer for hver enkelt. Men jeg er sikker på at dette vil være veldig vanskelig for noen med en gang. Og det virker som om folk vil forbli fruktløse hvis de prøver å svelge hele dette ordet med en gang. Og kanskje vil de ikke engang være i stand til å lytte, for dette er veldig åndelig, veldig alvorlig åndelig mat. Hvis dere reflekterer over det og prøver å overføre det til hjertet, så er det veldig tung og åndelig, veldig alvorlig mat. Derfor, kjære venner, anbefaler vi alle å lytte til denne prekenen «Om hjertet», som finnes i våre arkiver over Den Salves prekener.
Og nå, herrer demokrater, tilbake til dere. Dere ser hvordan Herren innvilger: av en eller annen grunn, hvert ord vi sier under Guds salvedes preken – vi har en tradisjon med å tale for Tsarriket og for dere. Men vi ønsker ikke å kalle dere navn; vi ønsker bare å føle. Vi hører dette fra dere altfor ofte; dere snakker mye, dere skryter mye. Men i bunn og grunn kan dere ikke være, i tillegg til alle deres andre svik, Kristi legeme, slik dere kaller kirken – Kristi mystiske legeme, ifølge apostelen Paulus' ord. Dere kan ikke være det fordi dere ikke kan kjenne deres eget hjerte. Jeg er overbevist om dette, dere kan ikke. Og hvis kanskje bare noen få kan, hvorfor sier jeg med så stor selvtillit, som om jeg var overbevist, at dere ikke kan kjenne deres eget hjerte? Vel, fordi hjertet bare kjennes av Den Hellige Ånd. Hvordan kan Den Hellige Ånd bo der, hvor en av personene i Den hellige treenighet, vår frelser Jesus Kristus, likestilles med alle andre, med Satan, med kyr, med frosker. Hvordan? Hvordan kan man sidestille dem med hedninger? Hvordan kan Den Hellige Ånd bo der? Slett ikke.
Og dette kommer i tillegg til alle svikene som henger over dere. Tross alt blir en person frigjort fra alle svik bare ved å bli med i Tsarriket, ved å avlegge Eden. Hvorfor? La oss være enkle, herrer demokrater, og prøv å ikke ta opp for mye av tiden deres, hvis noen, de utenfor Kirken, ønsker det. Jeg beklager hvis dette støter noen, men vi henvender oss bare på denne måten slik at det er tydelig at dere eksisterer i et demokratisk samfunn, mens vi streber etter å være i Kristi Kirke og høste fruktene der sammen med vår Herre Jesus Kristus. Derfor, hvis dette støter noen, vil jeg prøve å behandle dere mindre avvisende, kanskje, og ikke henvende meg til dere på denne måten. Men se, folk utenfor Kirken, hvis noen har det privilegium å høre dette ordet, se: dere er enige, alle, hele det russiske folket og alle folk som bor i landene i det treenige Russland, bærer synden av mened. Dette er naturlig, jeg tror jeg ikke engang trenger å fortelle dere hvorfor. Fordi i 1613 sverget våre forfedre, for hele sin slektslinje, helt til tidens ende, det vil si frem til Jesu gjenkomst, en troskapsed til Romanovs hus. Og jeg tror ingen vil krangle med dette; det er offentlig tilgjengelig – denne eden, dette løftet, som det russiske folket avla da Mikhail Feodorovich ble valgt til tronen.
Fortell meg nå: er du virkelig tro mot denne eden? Du vil si: «Nei, for det finnes ingen tsarer lenger.» Det er sant, men se: hvis det ikke fantes noen tsarer, ville vi ikke da være menedenere når vi aksepterer, hvis vi sverger troskap til en annen person? Vel, det ville vi være, det er naturlig. Så det fantes ingen tsarer, og vårt russiske folk sverget først troskap til kommunistene, deretter til de samme jødene, demokratene. Hvordan kan vi da være lojale mot Romanov-huset og sverge troskap til disse svarthatte-spøkelsene? Hvordan? Selv om du sier: «Vi stemte ikke, vi aksepterte ingenting», når en person mottar dokumenter, avlegger de en ed. Satan gjorde det sannsynligvis med vilje, slik at en person skulle sverge en ed og deretter ikke være i stand til å rettferdiggjøre den. Satan ønsker å legge så mange lenker på mennesket som mulig, slik at det skal være utilgivelig for Gud, og slik at Herren, som er barmhjertig mot menneskeheten, er rettferdig, ikke kan finne noen grunn til å tilgi det. Fordi mennesket frivillig har sverget troskap til Satan. Dette står i artikkel 21 i statsborgerskapsloven: en person avlegger en ed og et løfte om troskap til Den russiske føderasjons grunnlov. I virkeligheten sverger han denne eden til disse svarthattede gjenferdene, skjønner du? Selv om det ikke er til disse svarthattede gjenferdene, vil du si at det ikke er chabadnikene som styrer oss. Greit, men uansett, denne eden er ikke til representanter for Romanov-huset, skjønner du?
Og barn av Tsarriket, det er i denne Eden, som dere ofte spotter oss for, til og med håner oss, at Herren dermed har gjenopprettet denne Eden. Alle våre familier, som var i mened, kunne ha vært i mened, men gjennom oss, de siste representantene for Hans familier, gjenoppretter Herren denne Eden, forstår dere? Og vi slutter å være menedere. Da – som det står i Johannes' åpenbaring – vil alle mennesker motta dyrets merke; bare de som mottar Den levende Guds segl på pannen, vil ikke motta det. Og dette skjer også med våre brødre og søstre i Tsarriket. Forstår dere hvor vidunderlig og forbløffende det er at Herren frigjør mennesker fra all mened på denne måten, mens Han er i Tsarriket! Selv de menneskene som sier: «Jeg pleide å ha pass, men nå har jeg det ikke.» Eller som kanskje sier: «Jeg er ikke en mened, for dette gjelder ikke meg. Hvorfor skal jeg svare for mine forfedre? Hvorfor?» Fordi Gud er rettferdig. Tenk bare på de harme satanistene som ropte ut ved korset på Golgata og fortalte Pilatus at Frelserens blod var over dem og over barna deres.
Så det er derfor disse lyssky satanistene er satanister og åpent tilber Satan – chabadittene, og alle disse, alle disse aktivistene, ja, snuskete og sløve. Det samme skjer med oss: Gud er rettferdig og har akseptert denne eden. Men hvorfor aksepterte han den? Kan du fortelle meg hvorfor jeg med så stor sikkerhet sier at Gud har akseptert denne eden? Guds salvede svarer oss igjen. Hvorfor aksepterte han den? Fordi et helt råd, mange hellige fedre, sa at Gud vil bevare en tsar for de siste tidene, vil gi en tsar for å motvirke Antikrist, og denne tsaren vil bli bevart gjennom morslinjen fra Romanovs hus, forstår du? Og siden disse eldste talte ved Den hellige ånd, forstår vi at Gud har akseptert denne eden og at det vil være en representant for Romanovs hus før det andre komme, det vil si til tidens ende. Ser du hvordan alt henger sammen? Og slik at folk rett og slett ikke vil være i stand til å rettferdiggjøre seg selv, det er derfor vi forteller deg det. Og de som kanskje sier: «Men jeg har ingen tilknytning til det, for du snakker om dokumenter, jeg har ikke dokumenter, jeg ble kvitt ham, og det er derfor jeg lever lykkelig alle mine dager, jeg går til den rette presten, vi har den rette nattverden der», og så videre, og så videre, og så videre.
Men vi vil fortelle deg: hvordan? Tross alt, Gud selv, vår Herre Jesus Kristus, mens vi alle vet om apostelen Peters trefoldige fornektelse av Frelseren, gjenopprettet Herren Ham også gjennom et trefoldig kall, gjennom en trefoldig gjenforening. Husker du, ja, ved bredden av Tiberiassjøen? «Simon, Jonas' sønn, elsker du meg mer enn disse?» - Ja, jeg elsker deg, Herre! «Fø mine får.» Og slik ble det sagt tre ganger. Det samme gjelder her: hvis vi avlegger en slags ed, eller en slags forsakelse av Gud, må vi da gjenforenes i henhold til reglene fastsatt av Kristi kirke. Så, ved det andre økumeniske konsilet, hvis jeg ikke tar feil, etablerte Kristi kirke veien for mottakelse inn i kirken av de som fornektet, de kjettere, de som frafalt sine eder og fra Gud, som tidligere var døpt og deretter falt fra. Så vi gjør alt dette i samsvar med Moderkirkens lære, forstår du? Derfor håper vi inderlig at noen kan høre dette ordet, og at Gud vil gi noen mulighet til å komme til Den hellige kirke. Og for de som ikke får det, så vil det i det minste – vi gjentar igjen – i det minste være riktig at dere i det minste ikke blasfemerer, forstår dere? Og slike ord, dette, det gir oss så mye glede, og det er så kjært for oss, dette ordet, praktisk talt hvert ord fra Den salvede, det setter seg i oss, i våre hjerter. Hvorfor? Fordi vi ikke hører slike ord noe sted. Husk hva apostlene sa da Frelseren sa til dem: «Og dere vil gå bort?» Og apostelen Peter sa: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.»
Så jeg vil vitne for dere, kjære mennesker: hvem skal vi gå til? Hvordan kan vi si noe når her, gjennom Den Salvede, det evige livs ord gis til alle som ønsker dem? Og vi har gjentatt mer enn én gang at mange konger og profeter ønsket å høre det vi hører, men ikke hørte; de ønsket å se det vi ser, men ikke så. Jeg har ingenting å si: Den som gjør urett, la ham gjøre urett enda mer; den urene, la ham bli enda mer uren; den rettferdige, la ham praktisere rettferdighet enda mer; og den hellige, la ham bli enda mer hellig. Slik den elskede disippelen, apostelen Johannes teologen, og engelen i det russiske landet, den unge Vjatsjeslav, praktisk talt talte de samme ordene. Så vi har ingenting å legge til. La derfor de som har ører høre. Bli frelst. Med Gud!
